Vår boks – (1.side)


Skrevet av: Daniel Førlandsås

For et lite øyeblikk må jeg nå putte GUD i en ”menneskeboks” – på vårt nivå, for vår forståelse, på svart-hvitt.
Og jeg skal bruke alle mine 37,2 billioner avanserte celler på å gjøre det best mulig.

Det å beskrive Gud, kan sammenlignes med å sage ned et stort tre ved hjelp av en neglefil, surfe på internett med den gamle Nokia 3310 mobiltelefonen, eller rengjøre hele huset kun ved hjelp av tannbørsten.
For selv om vi er Guds aller største skaperverk, så er vi ikke i nærheten av å være i stand til og absorbere evige Gud – hverken fysisk eller psykisk.

Så glem Michelangelo’s verdenskjente kunstmaleri av den skjeggete, langhårede, gamle mannen som du kanskje tenker på i sammenheng med Gud. Bibelen er veldig tydelig på at Gud er en ånd, med krefter som overgår all forstand. «Gud er en Ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet.» (Joh. 4:24).  

La oss ta en rask kikk på Universet, et perfekt eksempel på Guds skaperverk som mennesket vet lite om. I følge Space.com, kalkuleres det til å eksistere over 1-2 milliarder galakser i Universet, dobbelte av hva man trodde for noen år siden, og antall galakser øker fortsatt lynraskt i takt med vår teknologi og teorier. I én av disse galaksene ligger Melkeveien, vår galakse – denne tror man inneholder mer enn 300 milliarder stjerner, deriblant Sola som har plass til over 1 000 000 jordkloder inni seg. På nattehimmelen finner vi også Betelgeuse som skinner 60 000 ganger sterkere enn Sola, og i tillegg har en radius 600 ganger større. Og dette er bare småtteri sammenlignet med kompleksiteten bak livet, DNA, kroppen, følelser, naturen, dyrene etc., samt størrelsen på andre stjerner, planeter og galakser i Universet.

Så med slike astronomiske størrelser i bakhodet er det kanskje litt lettere å forstå nå hvorfor vi IKKE kan se Gud? Bibelen, 2.Mosebok 33:20 – «Du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.» Vi snakker om en stor og hellig Gud her, en Gud som overskirder vår målestokk og forstand.

Som ånd boende i en liten jordisk kropp, har ikke vi som syndige mennesker nå hverken øyner, ører eller kropp nok til å absorbere uendelige store Gud – den hellige Skaperen av hele Universet og alt dets innhold.

Når skaperverket er så ufattelig komplisert og gigantisk som det er, hvilke store ord må man ikke da bruke om selve Skaperen av det?

Hvis vi kunne uttenke hele Allmektige Gud med vår 1,5 kg hjerne – hvem av oss er da egentlig Gud?